Jakas reklama 

 

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk fotball. Det offisielle navnet har siden 1991 vært Tippeligaen, etter at Norsk Tipping gikk inn som hovedsponsor, men navnet «Eliteserien» brukes av de fleste avisredaksjoner og medier som ikke har senderettigheter for Tippeligaen. I dagligtale brukes begge navnene i omtrent like stor grad.[trenger referanse]

Serien har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (19371948), Hovedserien (19481962) og Førstedivisjon (19631990). Navnet «toppserien» har også blitt brukt, men dette har aldri vært noe offisielt navn. Ordet «toppserien» brukes fortsatt til en viss grad i dag, men dette navnet har – i alle fall i offisiell sammenheng – blitt overtatt av Toppserien for kvinner. Sesongen 1961/62 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.

Eliteserien har siden 1995 bestått av 14 lag. Lagene spiller to kamper mot hverandre (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som varer fra midten av april til slutten av oktober. Serien vil fra 2009-sesongen ha 16 lag, det er også blitt diskutert om de skal spille med 18 lag om noen sesonger.

Det spilles 26 kamper i Eliteserien (30 fra og med 2009).

Lagene rangeres etter:

  1. antall poeng (3 for seier, 1 for uavgjort, 0 for tap)
  2. målforskjellen (antall scorede mål minus antall baklengsmål)
  3. antall scorede mål
  4. lagenes innbyrdes resultater

De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned, mens laget som havner tredje sist må spille to kvalifiseringskamper mot det laget som kom på tredje plass i Adeccoligaen (divisjonen under Tippeligaen).

Serien var frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad(1992-2004). Seriemesteren er kvalifisert for kvalifisering til Mesterligaen, mens serietoer og treer er kvalifisert for kvalifisering til UEFA-cupen. Tippeligaen er meget populær i Norge, selv om enkelte fram til 2005-sesongen hevdet at den var forutsigbar på grunn av Rosenborgs totale dominans.

Innhold

rediger Ulike seriesystem – gradvis utvidelse av antall lag og endringer av kvalifiseringsregler

Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.

rediger Norgesserien og Hovedserien

Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914-1916 med klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn. Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.

Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937, selv om «landsomfattende» er et sterkt ord for et system som ikke dekket landets tre nordligste fylker og heller ikke Sogn og Fjordane. Den gangen var lagene plassert i to regionale avdelinger med åtte lag i hver avdeling. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst-vår, med en lang vinterpause.

rediger 1. divisjon – utvidelse av antall lag

I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med 10 lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961/62 («Maratonserien») ble dermed en overgangsssong, hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i 10-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen

rediger En allnorsk serie

Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø, Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.

I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Uretferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».

Øverste divisjon hadde 10 lag til og med 1971-sesongen. I 1972-1994 hadde øverste divisjon 12 lag. Ved omleggingen til 12 lag i den øverste divisjonen fikk Mjølner fra Narvik delta som første nord-norske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også på 70-tallet. Fra 1972 besto nest øverste nivå av tre avdelinger: to sør for Nordland og en for Nord-Norge. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i nord måtte i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene. Først i 1980 ble systemet slik at de gode lagene rykket direkte opp uansett hvor i landet den kom fra.

rediger Tippeligaen og utvidelse til 14 og 16 lag

Foran 1990-sesongen ble navnet på den øverste divisjonen endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen.

Fra og med 1995-sesongen har divisjonen hatt 14 lag. Fra og med sesongen 2009 vil den øverste divisjonen ha 16, dermed er sesongen 2008 en "overgangssesong". Fotballforbundet har lagt fram et forslag på fotballtinget for opp- og nedrykksordningen for 2008 sesongen. Forbundets forslag innebærer at det dårligste laget i Eliteserien rykker ned. De tre beste lagene fra Adeccoligaen rykker opp, mens nestdårligste lag i Eliteserien spiller kvalifiseringskamp mot det fjerde beste laget i Adeccoligaen. Dette forslaget fikk flertall på fotballtinget. Den nye 16-lags seriene fra 2009 vil ha den vanlige ordningen med at de to nederste lagene rykker direkte ned, mens det tredje dårligste spiller playoffkvalifisering mot lagene som kommer på tredje, fjerde og femte plass i Adeccoligaen.

Nr 14 i Eliteserien spiller hjemmekamp mot nr 5 i Adeccoligaen, Nr 3 i AL spiller hjemmekamp mot nr 4 i AL. Vinnerne av de to kampene møtes hverandre i kvalifiseringen med hjemmekamp og bortekamp. Det er for å gjøre opprykkskampen mer spennende.

rediger Poengsystem

Tabellen i Eliteserien blir i stor grad avgjort av hvor mange poeng et lag har ved sesongslutt. Kamper med seier blir belønnet med 3 poeng, uavgjort med 1 poeng og tap gir ingen poeng. Fram til 1987 ble seier belønnet med kun 2 poeng, mens resten av poengsystemet var identisk med det vi har i dag.

rediger Medaljeoversikt

Se også Maratontabell Eliteserien i fotball.

Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden mellom 1937 og 1961 angis kun gull- og sølvvinnerne.

Norgesserien

 

Hovedserien

1. divisjon

 

Tippeligaen

rediger Gullfordelingen

Titler Lag (1963–2008)
20 Rosenborg
7 Viking
5 Vålerenga
4 Lillestrøm
2 Brann
2 Lyn
2 Start
1 Moss
1 Skeid
1 Strømsgodset
1 Stabæk

rediger 1972–2007 (allnorsk seriesystem)

rediger 1963–2007

rediger Publikum

Se også Tilskuertall i Tippeligaen.

Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året.

År Totalt Gjennomsnitt
1980 671 176 5 084
1981 775 956 5 878
1982 603 027 4 568
1983 729 043 5 523
1984 568 765 4 308
1985 581 177 4 403
1986 426 349 3 229
1987 469 030 3 553
1988 576 257 4 365
1989 624 679 4 732
1990 647 489 4 905
1991 706 508 5 352
1992 671 903 5 083
1993 731 565 5 542
 
År Totalt Gjennomsnitt
1994 688 589 5 216
1995 841 717 4 624
1996 841 368 4 622
1997 772 197 4 242
1998 959 317 5 270
1999 983 630 5 404
2000 1 024 722 5 639
2001 1 013 264 5 567
2002 1 092 359 6 002
2003 1 198 798 6 587
2004 1 458 258 8 012
2005 1 727 212 9 490
2006 1 656 307 9 101
2007 1 906 136 10 473

rediger Flest kamper totalt

Spiller Tidsrom Kamper
Roar Strand 1989-2008 400
Ola By Rise 1977-1995 346
Erik Hoftun 1992-2005 335
Bjørn Johansen 1987-2005 333
Christer Basma 1993-2007 328
Svein Mathisen 1973-1989 327
Arne Vidar Moen 1991-2005 310
Tom Gulbrandsen 1983-1997 307
Torgeir Bjarmann 1988-2003 306
Charles Berstad 1983-1998 303

rediger Toppskårer

Se toppskårere i eliteserien i fotball.

Det ble i 2006-sesongen i Tippeligaen scoret totalt 521 mål, ifølge nifs.no. Snittet per kamp var på 2,86 mål. De mest vanlige resultatene i en kamp i 2006-sesongen var 1-1, 2-1 og 3-1. Til sammenligning ble det i 1994, siste sesongen før serieutvidelsen, scoret 430 mål med et snitt per kamp på 3,26. Det mest vanlige resultatene i en kamp i 1994-sesongen var 1-1, 3-1, 3-2

rediger Rekorder i norsk eliteserie 1963–2006

Se også norske fotballrekorder.

rediger Se også

rediger Eksterne lenker


. - . - . - . - . Fotografia ślubna różaniec ogrodzenia mama tata babcia Pulse 2 Accommodation Poland Herosi botox Dentysta kraków HostessyCzy wiesz co to jest audyt energetyczny ? Jeżeli nie to zajrzyj tu! | fajne książki | Ludzie bezdomni | Gryzmoły | PPage | Teksty | Ania z Zielonego wzgórza | Cyd | Najlepsze szkoły angielskiego Tanio i skutecznie | Profesjonalne szkoły angielskiego warszawa Tanio i skutecznie | Fiedler | Mickiewicz | Osiecka | Reymont | Staszic