www.encyklopedia.gupiki.info

Wikipedia Gupiki Online

---

• ca
• de
• en
• es
• fr
• it
• nl
• no
• pl
• pt
• ru
• ro
• fi
• sv
• tr
• vo

Jakas reklama 

 

Eesti Vabariik Republikken Estland
Flagg Riksvåpen
Offisielt språk:		Estisk
Hovedstad:		Tallinn
Styreform: - President: - Statsminister:		Republikk Toomas Hendrik Ilves Andrus Ansip
Areal - Totalt: - Herav vann:		Rangert som nr. 133 45 226[a] km² 4,56 %
Befolkning - Totalt: - Tetthet:		Rangert som nr. 152 1 307 605[b] 28.91/km²
HDI:		0,860 (rangert som nr. 44)
Uavhengighet fra:		Russland 2. februar 1920
Valuta:		Kroon (EEK)
Tidssone:		UTC +2
Nasjonaldag:		24. februar
Nasjonalsang:		«Mu isamaa, mu õnn ja rõõm»
Toppnivådomene:		.ee
Kart over Estland:
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (9. oktober 2008)

Republikken Estland (Eesti Vabariik, Fristaten Estland) er et land i det nordøstlige Europa. Det grenser mot Østersjøen i nord og vest, mot Latvia i sør og Russland i øst. Estland er en flat halvøy, og i Østersjøen finner man de to store øyene Saaremaa og Hiiumaa. Grensen mot Russland domineres av innsjøen Peipus.

Den største byen i Estland er Tallinn med 401 996 (1.03.2008) innbyggere. Den etniske sammensetningen er 68,8 % estere, 25,6 % russere, 2,1 % ukrainere, 1,2 % hviterussere, 0,8 % finner og 1,5 % som er av andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 64 år, og for kvinner er det 75 år.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Geografi 4 Klima 5 Nasjonalkjøkkenet 6 Fylker 7 Økonomi 8 Referanser

rediger Historie

Estland har vært befolket av finsk-ugriske stammer siden forhistorisk tid. De ble kristnet etter langvarige korstog som endte i 1227 da Danmark hadde erobret nordre del av landet og den tyske Sverdbrødrenes ridderorden søndre del. Danmark beholdt nordre Estland til 1346. Tysk herredømme over nordre Estland varte til Sverige erobret landsdelen i 1561. Russiske invasjoner i 1481 og 1558 ble slått tilbake. Søndre del, Livland, var under tysk styre til Polen-Litauen erobret provinsen i 1580-årene.

På 13- og 1400-tallet vokste hovedstaden Tallinn (tysk: Reval) sterkt, og den ble en hansaby i Hansaforbundet. Navnet betyr «Danskeborgen». Estland ble protestantisk i 1524.

Danmarks historiske tilknytning til Estland er bakgrunnen for myten om opphavet til det danske flagget Dannebrog. Ifølge myten skal Dannebrog ha dalt fra himmelen under slaget ved Felin i Estland under korstoget som kong Valdemar II ledet mot de hedenske esterne. Danskene var nær ved å lide nederlag da flagget mirakuløst dalte ned og ga dem nytt mot og seier. Forskjellig versjoner tidfester hendelsen enten til 1207 eller til 1219, og slagstedet sies også å være Lyndanisse.^[1]

I 1625 kom hele fastlands-Estland under svensk herredømme. Svenskene beholdt den administrative inndelingen i to provinser. Estland var betegnelsen på kyststripen i nord langs Finskebukta, mens Livland i sør også omfattet deler av det nåværende Latvia. Denne inndelingen besto til inn på 1900-tallet. Kong Gustav II Adolf tvang den tyske adelen til å gi bøndene større frihet, og opprettet et trykkeri og et (tyskspråklig) universitet i Tartu (tidligere Dorpat) i 1632.

Under den store nordiske krig ble Sverige knekket som stormakt da Russland erobret Estland og Livland i 1710, en erobring som ble bekreftet ved freden i Nystad i 1721. Men godseierne og byborgere forble overveiende tysktalende så lenge det russiske styret varte, og estisk språk ble stort sett bare talt av de livegne bøndene. De fikk bedre kår da Russland opphevet livegenskapet i Estland i 1816 og i Livland i 1818.

Etter det russiske keiserrikets sammenbrudd under Oktoberrevolusjonen erklærte Estland seg uavhengig 24. februar 1918.

Sovjetunionen tvang Estland til å tillate opprettelsen av militærbaser i oktober 1939 som følge av de hemmelige tilleggene til Molotov-Ribbentrop-pakten med Tyskland. I juni 1940 ble landet fullstendig okkupert, og Sovjetunionen tok full kontroll over styret. Ved «valget» samme år fikk kommunistene flertall i Riksdagen, som anmodet om at landet måtte bli opptatt i Sovjetunionen som Estiske SSR. Det skjedde formelt i august 1940, men anneksjonen ble ikke anerkjent av andre stater enn Tyskland og dets allierte. Mange politikere, militære og intellektuelle ble henrettet eller deportert.

I 1941 kom Estland under tysk okkupasjon da Tyskland angrep Sovjetunionen. Sovjetiske styrker gjenerobret landet i 1944. Terrorpolitikken ble gjenopptatt med deportajoner og tvangskollektivisering. Forholdene bedret seg gradvis etter Stalins død. Takket være naboskapet til Finland og adgangen til å ta inn finsk fjernsyn ble Estland den av sovjetrepublikkenen som ble sterkest påvirket av vestlige verdier og vestlig kultur. Under det sovjetiske «tøværet» med glasnost og perestrojka vokste det fram en politisk bevegelse for nasjonal selvstendighet. Sovjetunionens sammenbrudd gjorde løsrivelsen mulig.

Den sovjetiske okkupasjonen av Estland varte til 20. august 1991. De siste tidligere sovjetiske troppene forlot Estland 31. august 1994.

Estland ble medlem i EU 1. mai 2004. Estland ble også medlem av NATO i 2004.

rediger Politikk

Estland er et konstitusjonelt demokrati med en president valgt av parlamentet for fem år av gangen og et ettkamret parlament. Den utøvende makt ligger hos statsministeren, nominert av presidenten. Regjeringen er oppnevnt av presidenten etter parlamentets godkjenning.

Lovgivende makt ligger hos parlamentet (Riigikogu) med 101 representanter. Representantene blir valgt for fem år av gangen.

Den dømmende makt er høyesterett (Riigikohus) med 17 representanter hvis formann er utnevnt på livstid av presidenten.

rediger Geografi

Estland ligger på østkysten av Østersjøen med Finskebukta i nord, Russland i øst og Latvia sør. Landet er flatt og den gjennomsnittlige høyden er ikke høyere enn 50 meter, og det høyeste punktet i landet, Suur Munamägi, ligger i sørøst med 318 meter.

Oljeskifer (eller kukersite) og kalkstein, sammen med skogområdene som dekker 47 % av landet, spiller en viktig økonomisk rolle i Estland, som ellers har få naturressurser. Estland har over 1 400 innsjøer. De fleste er svært små, men den største, Peipus (Peipsi på estisk), er med 3 555 km² en av de største innsjøene i Europa. Den danner det meste av grensa mellom Estland og Russland. Det renner mange elver gjennom landet, og de største er Võhandu (162 km), Pärnu (144 km) og Põltsamaa (135 km). Estland har også mange myrområder, og en kystlinje som er 3 794 km lang med mange bukter, sund og viker. Tallet på øyer og holmer er estimert til omtrent 1 500, og de to største er Saaremaa og Hiiumaa, som begge er egne fylker.

rediger Klima

Estland har et temperert klima som ligner på klimaet i Skandinavia. Østersjøen medvirker i stor grad til dette, og fører til kjølig og fuktig vær året rundt, og vintertemperaturene er relativt milde sammenlignet med andre områder på samme breddegraden. De nordlige kystområdene kan derimot få kraftig vind innimellom som gir ganske sure forhold, i tillegg til den kalde østavinden fra Russland. Lett snøfall er vanlig over hele landet om vinteren, men smelteperioder som kommer med jevne mellomrom hindrer snødekket i å bli for dypt. Om sommeren har man regn og regnbyer omtrent hver andre eller tredje dag. Mai og juni er de tørreste månedene på året. Tallinn har en normal årsnedbør på 585 mm.

Klimaet er gjennomgående kjølig, en følge av at landet ligger så langt mot nord. Vind fra Østersjøen gjør vintrene fuktige, men fører samtidig til at landet blir spart for de betydelig kaldere luftmassene fra øst. Selv om over halvparten av Estland er oppdyrket eller blir brukt som beitemark, er det fortsatt veldig mye igjen av den naturlige vegetasjonen. Den omfatter blant annet skog, først og fremst gran og en del furu. I lavlandet er det store myrstrekninger. Det finnes et rikt dyreliv, med blant annet hjortedyr, ulv og gaupe.

rediger Nasjonalkjøkkenet

Estlands nasjonalkjøkken er et bondekjøkken, der mesteparten av kosten baserer seg på poteter og andre vanlige grønnsaker. En av landets gastronomiske spesialiteter er stekt bjørnekjøtt med tilbehør.

rediger Fylker

Estland er delt inn i 15 fylker (maakonnad, entall - maakond)

• Harju fylke (Harju maakond eller Harjumaa)
• Hiiu fylke (Hiiu maakond eller Hiiumaa)
• Ida-Viru fylke (Ida-Viru maakond eller Ida-Virumaa)
• Järva fylke (Järva maakond eller Järvamaa)
• Jõgeva fylke (Jõgeva maakond eller Jõgevamaa)
• Lääne fylke (Lääne maakond eller Läänemaa)
• Lääne-Viru fylke (Lääne-Viru maakond eller Lääne-Virumaa)
• Pärnu fylke (Pärnu maakond eller Pärnumaa)
• Põlva fylke (Põlva maakond eller Põlvamaa)
• Rapla fylke (Rapla maakond eller Raplamaa)
• Saare fylke (Saare maakond eller Saaremaa)
• Tartu fylke (Tartu maakond eller Tartumaa)
• Valga fylke (Valga maakond eller Valgamaa)
• Viljandi fylke (Viljandi maakond eller Viljandimaa)
• Võru fylke (Võru maakond eller Võrumaa)

Fylkene er videre inndelt i bykommuner (linn) og herreder (vald).

rediger Økonomi

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (verdensbanken)	16,4 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	9,78 %		2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)	7,8 %		2007, Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon	9,5 %		Q2 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2005	4,0 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser 2006	4,4 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2006	3,16 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet	10,0 %		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005	-0,85 mrd US$		2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006	-2,67 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 2005	-1,45 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006	-2,45 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp (fra FN)	0,60 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	9.598 US$		2005, UNDP Database

rediger Referanser

1. ^ Den tidligste kilden til sagnet finnes i et skrift fra 1527 av munken Petrus Olai (Peder Olsen) fra Roskilde.